Marinka er en rovfisk av karpefamilien, funnet i elvene og innsjøene i Kasakhstan og Sentral-Asia, og har flere underarter. Avhengig av dette, foretrekker den hurtigstrømmende elvestrømmer eller silt rolige vann. Den holder seg vanligvis nærmere bunnen, lever av vegetasjon, yngel og insektlarver. Marinkakjøttet er veldig velsmakende, så det har alltid vært et velkomment bytte for fiskere. Bruk forskjellige taklinger avhengig av hvor du fisker.
Bruksanvisning
Trinn 1
For å fiske i en rolig bekk, flate strekninger med elver og kanaler, trenger du en enkel trådstang og en blind eller løpende rigg. I reservoarer, raskt kraftig vann og store dybder, må du fiske med bunnstenger med tung belastning. På små fjellelver trenger du en lett spinnestang, en belastning på 10-40 g og en lang, opptil 50-70 cm, bånd med krok nr. 6-7. Du kan også fiske med en 5-6 meter stang med en bly bundet til hovedlinjen med en tynnere bånd, siden den når du fisker i raskt vann, kan føres bort av strømmen og ofte blir sittende fast mellom steiner. En tynn strømpebånd vil tillate deg å rive av ledningen uten problemer uten å miste hovedtaklingen.
Steg 2
Marinkaen holdes i flokk, så du må løpe godt for å finne et sted å bo, spesielt i fjellet. Gå nedstrøms langs elven, følg agnet ved siden av de store steinblokkene ved utgangene fra grytene. På flate elvestrekninger, se etter områder med sandbunn. Om vinteren vil det være lettere å finne en fiskeplass - marinkaen holdes på relativt rolig vann, nærmere bunnen. Slike steder på fjellelver kan du finne nærmere munningen.
Trinn 3
Om vinteren forekommer bitt oftere nærmere middag, om sommeren - om morgenen og morgenen. Det er spesielt godt å fange marinka under sommerflommen. For dette bruk en fiske- eller bunnfiskestang og små, bevegelige lokker i vannet. Om vinteren er et dyr agn mer egnet. Som en dyse kan du bruke biter av fisk, insekter og deres larver, brødsmuler. Linjetykkelse 0,25-0,4 mm.
Trinn 4
Husk at bittet på denne fisken er preget av et skarpt slag, på samme måte som en mellomstor gjedde biter på en skje. Marina vil motstå til det siste, og etter en liten feie vil hun prøve å kose seg under en stein og kose seg til bunns. I en rask strøm svelger fisken agnet dypt, så det er ikke nødvendig å være redd for nedstigningen, de er ganske sjeldne.
